om å ikke kunne «data»

Dette fikset jeg, x-plosiv websiden var derimot langt vanskligere.

Jeg skal ikke være så altfor beskjeden. Har jobbet med data som verktøy hele mitt voksne liv. En kløpper på Excel og de fleste andre økonomiprogrammer. Og så har jeg skaffet meg min nå helt uunnværlige mac. Jeg elsker den. Så litt kan jeg, men langt fra nok. I alle fall hvis man skal drifte en webside!

Snakk om å bli kastet ut i det! Med tre timers opplæring ble vi overrekket en pappmappe med 100 løse A4 ark » Brukermanual Webpublish», og en lattermilde «lykke til». X-plosiv.no skulle relanseres med ny hjemmeside.  Programmeringsoraklene fikk hakeslepp når vi 3 dager etterpå ringte og sa: «Nå er det klart, gå inn og ta en titt, så er vi klare for å gå online». Det var tiden vi brukte på å lære oss hele webpublish. I tillegg  knota jeg meg frem til å opprette Forum via ning.com. (Ikke rocket science antakelig, men ikke langt derifra for meg).

Vi fikk mye skryt, vi var rekordraske med å komme i gang fikk vi høre.

Men noe har skurra, hele 2009. Selvom jeg fikk meg til å opprette facebookgrupper og twitterkontoer og legge ut bannere og ja, ikke måte på.

Jeg visste vi kunne forbedre nettsiden, treffene, besøsklojaliteten…. Og så har vi ønsket oss en RSS av x-plosiv.no. Og en iframe, til massepublisering på ymse nettsider. Det virket umulig, og vi er fortsatt ikke i mål.

Oh, som jeg ønsker at jeg kunne mer «data». Lastet ned «FeedforAll», men kom ikke langt med det. Nå ser det ut som en Iframe kan bli en realitet. RSS er fortsatt i det perifere.

Men en gladnyhet er at jeg faktisk klarte å gå inn i kildekoden til hjemmesiden og legge inn «TITLE TAG», så nå blir det lettere å finne x-plosiv når man bruker søkemotor. Tenk at det ikke har vært på plass hittil!

Kanskje skal jeg ta en bachlor i programmering, i tillegg til journalistikk? Så er vi kanskje i mål?

(PS! Har lært vanvittig mye, det er en trøst) 😀

Reklame