om å ikke kunne «data»

Dette fikset jeg, x-plosiv websiden var derimot langt vanskligere.

Jeg skal ikke være så altfor beskjeden. Har jobbet med data som verktøy hele mitt voksne liv. En kløpper på Excel og de fleste andre økonomiprogrammer. Og så har jeg skaffet meg min nå helt uunnværlige mac. Jeg elsker den. Så litt kan jeg, men langt fra nok. I alle fall hvis man skal drifte en webside!

Snakk om å bli kastet ut i det! Med tre timers opplæring ble vi overrekket en pappmappe med 100 løse A4 ark » Brukermanual Webpublish», og en lattermilde «lykke til». X-plosiv.no skulle relanseres med ny hjemmeside.  Programmeringsoraklene fikk hakeslepp når vi 3 dager etterpå ringte og sa: «Nå er det klart, gå inn og ta en titt, så er vi klare for å gå online». Det var tiden vi brukte på å lære oss hele webpublish. I tillegg  knota jeg meg frem til å opprette Forum via ning.com. (Ikke rocket science antakelig, men ikke langt derifra for meg).

Vi fikk mye skryt, vi var rekordraske med å komme i gang fikk vi høre.

Men noe har skurra, hele 2009. Selvom jeg fikk meg til å opprette facebookgrupper og twitterkontoer og legge ut bannere og ja, ikke måte på.

Jeg visste vi kunne forbedre nettsiden, treffene, besøsklojaliteten…. Og så har vi ønsket oss en RSS av x-plosiv.no. Og en iframe, til massepublisering på ymse nettsider. Det virket umulig, og vi er fortsatt ikke i mål.

Oh, som jeg ønsker at jeg kunne mer «data». Lastet ned «FeedforAll», men kom ikke langt med det. Nå ser det ut som en Iframe kan bli en realitet. RSS er fortsatt i det perifere.

Men en gladnyhet er at jeg faktisk klarte å gå inn i kildekoden til hjemmesiden og legge inn «TITLE TAG», så nå blir det lettere å finne x-plosiv når man bruker søkemotor. Tenk at det ikke har vært på plass hittil!

Kanskje skal jeg ta en bachlor i programmering, i tillegg til journalistikk? Så er vi kanskje i mål?

(PS! Har lært vanvittig mye, det er en trøst) 😀

Reklame

Penger betyr ikke alt, men…

I går natt skrev kulturredaktøren i Aftenposten en tweet, som holdt meg våken i natt. Av pur glede, og kanskje ørlite grann av tristhet.

Knut Olav Amås skrev:

@stmarthinsen Ja, ikke mange norske tidsskrifter som virkelig er gode på nett. X-plosiv.no er et rent nettblad som tidvis er godt.

7:26 PM Jan 24th from web in reply to stmarthinsen

Retweeted by you and 1 other

Ikke dårlig skussmål å få! Spesielt ikke når X-plosiv drives på ren og skjær engasjement og utholdenhet. Ja, å drive/drifte X-plosiv er en smertefull utholdenhets prosjekt. I tre år har vi ikke manglet noe på drive, ideer, engasjement og stå-på-vilje. Det som har manglet er pengene. En annen ting vi ikke har manglet er velmenende råd om hvor vi burde søke penger. Må være ærlig å innrømme at det vi kunne var å lage en nettmagasin, som vi mente var bra. Maktens og byråkratiets korridorer var et utrådt terreng for oss. Du kan jo bare se for deg kreative folk i evig kamp med byråkratene. Jeg brukte selvsagt min bakgrunn som økonom for alt det var verdt. Men rollene var byttet. Her satt vi med lue i hånda og tigget om penger. Vanligvis var jeg på andre siden av bordet. Den å-så-kjedlige telle-penger jobben 🙂

Byråkratiet og støtteordninger er ikke for slike som oss. Fant vi tidlig ut. Ikke var spekulative nok 😉 og ikke visste vi om alt som fantes av penger i omløp. Men dette bedret seg betraktlig i 2009. Med optimistisk giv kastet vi oss over støtteordninger i IMDI (inkludering og mangfoldsdepartementet), kulturrådet og andre lokale støtteordninger. Hjerten sank ned i magen når IMDI ga avslag på begge søknadene våres med argumentet om at vi ikke var landsdekkende nok. (Hva som er mer landsdekkende enn en nettavis, skal godt vites. Ifjor fikk var litt fra Kulturrådet. Og så prosjektstøtte for valgdebatten og «X-plosiv-prisene». (Tusen takk til våre engler)! Vi klarte å komme i mål på et vis. Fortsatt uten at noen fikk noe særlig betalt.

Med en slik sorgtung historie hva gjelder midler bak oss, er det rart vi blir litt disillusjonerte? Da er det stort sett «never say die» attitude som holder oss oppe. Og ikke minst, og viktigst: X-PLOSIV. Vi har klart oss over all forventning, og vi er stolte.

2010 har også begynte med utsending av en kobbel av søknader, i øst og vest. Kanskje blir 2010 året hvor vi faktisk kan få betalt vår bidragsytere? Kanskje kan jeg forsvare min altoverskyggende x-plosiv-lidenskap?

Som redaktør er det bare en ting som er viktig nå, penger!

En twittervenn spurte meg om x-plosivs kontonummer! Jeg antok han spøkte, men nei, han gjorde ikke det. Han ville støtte vårt arbeid.

Enda en grunn til at jeg lå våken i natt. Livet er godt! 🙂

Skal vi kanskje forsøke dette? Å opprette en støttekonto for nettmagasinet X-plosiv? Kanskje er det flere enn min twittervenn som kunne tenkt seg å støtte saken vår? Støtte X-plosiv?

«Desperate problems need desperate measures»?

Hva syns dere om ideen?