Å skrive…

Det er rart med det, man sitter her og skriver og skriver. Det er spesielt, den følelsen av å skape noe. Fra et blankt ark til tegn, ord og bokstaver. Tanker, følelser, informasjon, formaninger, oppmuntringer, anbefalinger. Fra å være låst i ditt sinn, er tankene dine nå frie. De har unnsluppet ditt vesen og kan nå bedømmes av andre. Med dine tanker, tekstene dine, kan du nå ut til alle som er villige til å lese.

Så mye av deg og ditt sinn, som andre helst vil holde for seg selv. Eller for dem de kjenner. Dem de stoler på. Men tenk å kunne dele sine tanker. Du legger igjen noe av deg selv, i alt du skriver. Og det du skriver, det er udødlig. Det vil eksistere, for alltid. Dine tanker vil leses, funderes over, eller forkastes. Det er godt, og noen ganger er det vondt, å lese ordene man har skriblet ned på papiret. Noen ganger er du stolt fordi du har klart å overføre tankene til et papir. Andre ganger er det vondt å sette ord på hva man føler.

Det er et privilegium å skrive. Om du gjør det for deg selv, eller for at andre skal lese det. Tanker i hodet kan forsvinne, men ord forsvinner ikke. Skriver du for deg selv, har du gitt liv til det som har surret rundt i hodet. Uten mål og mening. Skriver du for at et annet sinn, med andre tanker, som skal lese det du skriver, har du satt spor i tiden. Du har etterlatt et vitnesbyrd om at du har eksistert.

– Shazia

Reklame