Shazia Sarwar

Journalist, kommentator og redaktør

My name is Shazia, and I am not a terrorist

with 4 comments


«My name is Khan, and I am not terrorist», har etterlatt en klang i hjernen  og hjertet mitt. Sitatet er hentet fra den indiske filmen «My name is Khan» som hadde premiere 12. februar i år.

Jeg er av den lettrørte typen, og bollywoodfilmer flest har nok lommetørkle- moments.

Denne gangen var det dog annerledes. Det satt mye dypere. Jeg ble trist. Kjempet mot tårene, følte meg truffet.

Den siste tidens debatt rundt karikaturstriden har gått inn på meg. Som avkobling så jeg filmen på kino i Oslo i dag. Trodde det skulle være fin underholdning. På veien hjem var det ikke noe annet enn denne setningen som satt igjen. I kjølvannet av demonstrasjonene og uttalelsene fra alle kanter, ble følelsene på lerretet straks mye mer levende for meg.

Jeg så Stoning of Soraya M. i høst, og reaksjonen var voldsom. Å bli fysisk dårlig, er gjerne et ord man bruker lett. Klisjefylt. Men med Soraya M. ble jeg så dårlig at jeg lå rett ut i flere dager. Ingen film har påvirket meg på den måten.

I dag kjente jeg igjen mye av den frykten, ydmykelsen, sårheten og fortvilelsen som autistiske Khan og familien hans kjenner. Det handler om muslimer, terrorisme, frykt og fordommer.  Det var sårt. Helt merkelig. Etter å ha debattert om ytringsfrihet og muslimer og karikaturer så lenge, var filmen til ettertanke. Tvang meg til å stoppe opp, og kjenne på det. Satte ting i perspektiv. «det finnes to typer mennesker i verden; De gode menneskene, som gjør gode ting, og de onde menneskene som gjør onde ting». Khans mor gjør verden enkel for sønnen. Det finnes ingen skiller; rase, religion, legning.

På fredag hadde vi forelesning med en av de skjønne Queendom-damene. Flott forelesning. Sittende på første rad, ble jeg plutselig satt ut. «alle norske ungdommer stiller seg spørsmål om identitet, hva de vil bli, hvem de er, hvor de vil…ingen spørr seg; er dette mitt hjemmeland? Det gjør minoritetsungdommer». Jeg ble rørt. Jeg blir ikke rørt over SLIKE ting. Men på fredag piplet det nedover kinnene noen tårer. Tørket bort i all hast.

Etter et tragisk dødsfall, reiser Khan USA rundt i jakten på den amerikanske presidenten, han har én beskjed:

My name is Khan, and I am not a terrorist

Ord til ettertanke.

Written by Shazia Sarwar

13/02/2010 kl. 11:01 pm

4 kommentar

Subscribe to comments with RSS.

  1. Skjønner deg, Shazia. Jeg er også den lttrørte typen som deg. Ble rørt av innlegget ditt. Det eneste jeg kan si til deg er det finnes mange mennesker som meg, også blant nordmenn som ikke ser på muslimer som terrorister. Kan forstå at de siste dagene har gått inn på deg. Jeg gleder meg til å se filmen:)

    Saroj

    14/02/2010 at 12:10 am

  2. merkelig hvor mange like ting vi trekker fram om filmen med tanke på at vi skrev hver vår filmomtale helt uavhengig av hverandre. x-plosive stays united! hehe

    Usman

    15/02/2010 at 3:09 am

  3. Del deres tanker med de som har forlatt Islam; councilofexmuslims.com

    Jamal

    17/02/2010 at 10:56 pm

  4. Enig med deg. «My name is Khan» er en rørende film. Måtte tørke noen tårer fra øyekroken. Har akkurat skrevet et blogg-innlegg selv om indisk film, forresten: http://nikolaissuperpop.blogspot.com/2010/06/modernisering-i-filmhyllene-fremgang-i.html

    Nikolai

    05/06/2010 at 10:29 am


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: