Landsfaderens verste mareritt

(Publisert på X-plosiv.no 25.12.09)

Den pakistanske landsfaderen Muhammed Ali Jinnah hadde blitt 133 år i dag, med en for tidlig død har han unnslippet å se sin drøm bli til mareritt.

Muhammed Ali Jinnah (1876-1948) var en indisk politiker som sto i spissen for en uavhengig Pakisan og ble landets første leder. Han er også kjent som «Quaid-I-Azam» eller «Den store leder».

Jinnah ble født den 25. desember i 1876 i byen Karachi. Hans far var en velstående forretningsmann. Som ung studerte Muhammad Ali Jinnah på Bombay Universitetet og siden på Lincolns Inn i London. Han var en skarp advokat og var allerede i ung alder medlem av den indiske nasjonale kongressen. Kongressen jobbet aktivt for å fri seg fra den britiske koloniseringen da Jinnah meldte seg inn i Muslim League (Den Muslimske Liga) i 1913. Ligaen ble dannet for å jobbe på vegne av indiske muslimers rettigheter, en minoriteten i den eller hinduistiske India. I 1916 ble Jinnah president i Muslim League.

I 1940, under en Muslim League samling i Lahore, ble det for første gang lagt fram krav om en uavhengig muslimsk stat. I kjølvannet av britenes tilbaketrekking fra India ble det inngått avtale om en uavhengig stat. En av verdens blodigste forflytting av mennesker ble satt i verk, da Pakistan og India i 1947 erklærte uavhengighet. Flere millioner muslimer, sikher og hinduer ble drept når muslimene flyktet til Pakistan og hinduer og sikher til India. Blodutgytelsen gikk hardt inn på Muhammad Ali Jinnah, hvis drøm var en stat bygget på solide verdier og med rettferd for alle, og hvor alle mennesker uansett bakgrunn, religion og rase bare var pakistanere og intet annet.

Fra drøm til mareritt

Landsfaderen sykdom og senere dødsfall kun ett år etter uavhengigheten kastet landet ut i en tid av usikkerhet og militær maktovertagelse. Den eneste fungerende institusjon på den tiden var militærapparatet, satt på plass av britene, som styrte store deler av India fra sin militære maktbase blant annet i Lahore. I mangel på en fungerende demokratisk infrastruktur ble landshøvdinger og eliten satt inn i politiske posisjoner. Muhammad Ali Jinnah sine planer om en moderne stat med en stabil skole- helse og rettsvesen så aldri dagens lys.

Pakistans problemer startet allerede i fødselen og har forfulgt landet i dens 64-årige turbulente historie. Det finnes to markante maktsystemer i landet, militæret på den ene siden og den fudalbaserte politikken på den andre. Som i landets spede begynnelsen har fudale jord- og godseiere preget landets politikk, stikk i strid med Jinnah sin visjon om demokratisk muslimsk stat. Militære generaler har satt dype spor i landets vei mot den kaos som nå oppleves av den jevne pakistaner. Dog er det fortsatt til gode å se demokratisk valgte ledere, valgt til embete, med bakgrunn i politisk kompetansen og ikke hvilken familie de tilhører.

Nei til føydalisme

Muhammed Ali Jinnah var verken en godseier eller rik og berømt, men han ledet kampen for Pakistan, og vant den. Men på tross av dyktige, kompetente og politisk engasjerte pakistanere, lar ikke de føydale herrene i maktens korridorer slippe noen innenfor. Det er flere enn undertegnende som venter på en ny lederskikkelse som kan gå i Jinnahs fotspor og endelig lede pakistanere til å innfri landsfaderens drøm. Selv om det til tider kan friste for andre utenforstående å tilby sin kompetanse, til å løse Pakistans nærmest uoverkommelig problemer, er det fra landet selv revolusjonen må komme.

Det kan til tider virke håpløst, da er det viktig å huske  den spede skikkelsen som la grunnlaget for pakistanerne.  Nå er det på tide å ta tak i stafettpinnen. I en ny æra, hvor det ikke er rom for Zardarier og Bhottoer og Sharif-klanen. Den forandring, om enn i ord, som har omsvøpt verden trenger å komme til Pakistan.

Det pakistanske håpet Imran Khan er det nærmeste vi kommer håpet. For mange en utilgivelig playboy fra sine glansdager som crickets ubestridte konge, er Imran Khans Pakistan Justice Movement, en politisk parti uten bånd til det føydale systemet. Bare det kvalifiserer ham til å bli tatt seriøs, bare for endringens skyld. I tillegg er det en stor pluss at mannen er uredd.  Han våger å bevege seg utendørs, uten livvakter. Han er brutalt ærlig når han går i strupen på sine politiske motstandere. Så farlig er han for establisementet at de har beskyldt ham for å være i ledetog med jødene. Et lett bytte, tatt i betraktning at ekskona Jamima Khan er milliardærdatter av en rik jøde i London.  Imran Khan er stadig utsatt for skitten politikk, men det stopper ham ikke å ta et oppgjør med eksgeneraler og parodiske politikere i samtiden.

På Muhammed Ali Jinnah sin bursdag er det på sin plass å håpe at man i fremtiden vil kunne se en positiv forandring. For et Pakistan som har blitt grobunn for terrorisme og har mistet sønner og døtre i hendene på sine egne. La oss håpe, i Jinnahs ånd, at Pakistan igjen kan bli en uavhengig stat. Uten «vennskapelig» gester fra amerikanere og andre forståsegpåere.

Reklame